Våtmarker og Ramsarstatus

Væreier Mack til løitnant Glahn: ”Jeg vil gjøre Dem oppmærksom på at fra første April til femtende August er det forbudt at løse skudd inden en ottendedels Mil fra Æg- og Dunvær. De har skutt to Fugler ved Øen, der er Folk som har set Dem” (utdrag fra romanen Pan av Knut Hamsun fra 1894).

Verdens viktigste våtmarker

På lista over verdens viktigste våtmarker (Ramsarlista) finner en tre områder i Nordland; Bliksvær, Karlsøyvær og Skogvoll naturreservater. Å bli opptatt på Ramsarlista innbærer ikke en ny form for vern, men er en internasjonal anerkjennelse av et område med store naturverdier. Det gir enkelte land et spesielt ansvar for disse viktige våtmarksområdene. Utskriftsvennlig informasjonsplakat om verdens viktigste våtmarker finner her.

Ramsarområder i Nordland

Felles for de tre Ramsarområdene i Nordland er at de ligger ute på kysten og omfatter store arealer ferskvann og grunne sjøområder. De er tre relativt store og robuste leve- og verneområder for et bredt utvalg av arter (eks. vannfugl) og naturtyper (eks. havstrand). De er spesielt viktige hekke-, myte- og overvintringsområder for mange sjøfugl og andre våtmarksarter.

Bliksvær naturreservat med dyrelivsfredningssone rundt ble opprettet i 1970. Karlsøyvær naturreservat med en fuglefredningssone rundt ble opprettet i 1977. Begge naturreservatene fikk sine verneforskrifter oppdatert i 2002. De ligger i Bodø kommune, relativt bynært med stor trafikk av båtturister.

Pressekonferansen til siste nominasjon til Ramsarlista ble arrangert i 2001 av daværende miljøvernminister på KjerringøyHandelssted med guidet tur til Karlsøyvær ombord på nordlandsjekta ”Pauline”. Året etter ble bl.a. de tre områdene i Nordland opptatt på den prestisjefylte lista. Samlet utgjør de tre i Nordland et areal på vel 145 km2, hvorav ca. 105 km2 er sjøareal.

Våtmarker - en truet naturtype

Norske våtmarker er fortsatt en truet naturtype. Våtmarksnaturen på Svalbard er godt sikret, mens utfordringene er mange når det gjelder forvaltning av slike områder i fastlands-Norge. Det er et stort press mot våtmarksområdene over hele kloden. Rent vann og biologisk mangfold knyttet til våtmarkene er en viktig kilde til naturopplevelser, helse og matforsyning. Levende våtmarker vil være en avgjørende naturressurs i fremtiden for store deler av verdens befolkning.

Den internasjonale våtmarkskonvensjonen (Ramsarkonvensjonen) ble undertegnet i den iranske byen Ramsar ved det Kaspiske hav 2. februar 1971. Målet med konvensjonen er å rette oppmerksomheten mot de verdiene våtmarkene representerer, og hvilke fordeler som følger med fornuftig bruk og vern av slike områder.

Ramsarkonvensjonen tar sikte på å ivareta våtmarker som leveområde for flora og fauna, og ikke minst som viktig naturressurs for mange mennesker. Konvensjonens definisjon av våtmarksområder er vid. Den omfatter blant annet myr, ferskvann, samt brakkvann og marine områder ned til seks meters dybde.

Norge var et av de første landene som ratifiserte våtmarkskonvensjonen. Det skjedde i 1974. Direktoratet for naturforvaltning (DN) er norsk myndighet for konvensjonen, mens Fylkesmennene forvalter de enkelte Ramsarområdene.

Mer informasjon om våtmarker i Nordland finner hos Fylkesmannen i Nordland her.
Mer informasjon om fugler i Salten finner du hos NOF Bodø lokallag her.
Mer informasjon om botanikk i Salten finner du hos Salten Naturlag her.

”RamSalten” opplevelsessenter kommer!

Kjerringøy lokalutvalg jobber med etableringen av ”RamSalten – opplevelser i kystnatur og kulturmiljø”. I tillegg til de kystnære Ramsarområdene i Nordland, skal det fokuseres på ekte og eventyrlige opplevelser i verdens vakreste kystmiljø. I tillegg til et besøkssenter ved Zahlfjøsen / Kjerringøy Gamle Handelsted, planlegges en rekke ”naturrom” ute i landskapet. Her skal du selv oppleve, sanse og få informasjon om disse fantastiske natur- og kulturverdiene på Kjerringøy. Les mer om denne spennende ideen her (3,6 mb).